Er du blant de som har vurdert å plassere deler av sparepengene dine i aksjer? Da er du ikke alene. Stadig flere nordmenn velger å handle aksjer, men det er viktig at man setter seg godt inn i hva dette innebærer før man begynner å investere.
På denne siden har vi samlet alt du trenger å vite om aksjer – slik at du kan begynne din ferd som investor. Dette inkluderer hvordan aksjemarkedet fungerer, ulike typer aksjer og hvilken risiko du bør vite om.
Klar for å lære mer om aksjer? Da er det bare å lese videre!
Hva er aksjer?
Aksjer representerer eierandeler i et aksjeselskap. Dette innebærer at en investor som kjøper aksjer i et selskap – i praksis kjøper en liten del av selskapet. Eksempelvis kan man kjøpe én aksje i Equinor, og på den måten være medeier i det norske oljeeventyret.
Én enkelt aksje i Equinor tilsvarer riktignok bare en eierandel på 0,00000003 prosent, men det er ikke så viktig. De fleste vil øke beholdningen sin av aksjer etterhvert og dermed også eierandel sin i selskapet.
Ved å kjøpe aksjer i et selskap får man rettigheter som en aksjonær. Dette innebærer blant annet at man kan delta og avlegge stemmer under generalforsamlingen i selskapet, samt at man har rett til en andel av utbytte selskapet betaler. Her er Equinor forsåvidt et godt eksempel på en norsk utbytteaksjer som vi har omtalt flere ganger tidligere.
Bør man investere i aksjer?
Det er mange argumenter for hvorfor man burde investere i aksjer, men den største er uten tvil langsiktig avkastning. Det er ingen andre aktivaklasser som kan vise til den gjennomsnittlige avkastningen aksjemarkedet har hatt de siste årene.
Her kan vi blant annet se på den amerikanske indeksen S&P 500 som de siste 90 årene har gitt en gjennomsnittlig avkastning på 10,3%. Investorer som har valgt Oslo Børs sin indeks har gjort det enda bedre de siste 40 årene. Her har avkastningen i snitt ligget på 11,6% årlig.
Ulike typer aksjer
Har du bestemt deg for å investere i aksjer, er det viktig at du setter deg godt inn i de ulike typene aksjer som finnes på markedet. Aksje klassifiseres nemlig i ulike grupper basert på rettighetene de gir. Dette inkluderer blant annet retten til utbytte og stemmerett i selskapet.
Videre er det noen selskaper som velger å utstede to aksjekurser for å hente inn mer kapital til selskapet, men uten at eksisterende eiere mister kontroll over selskapet sitt. Dette er grunnen til at man ofte finner A-, og B-aksjer notert på børsen.
Aksjer deles også inn etter markedsverdi, bransje, risiko og volatilitet. Disse grupperingene gjør det enklere for investorer å finne frem til de aksjene som passer best til aksjeporteføljen sin. I de neste avsnittene har vi tatt en nærmere titt på de ulike typene aksjer du bør kjenne til.
Vanlige aksjer
Vanlige aksjer – eller ordinære aksjer som det gjerne kalles, er den vanligste typen aksjer man finner i dag. Disse kan være knyttet til både private og børsnoterte selskaper. Eier man ordinære aksjer vil man få stemmerett ved generalforsamlingen i selskapet, samt utbytte dersom dette vedtas av styret. Når vi snakker om aksjer er det oftest ordinære aksjer vi snakker om.
Ønsker du å kjøpe aksjer kan dette gjøres på børs gjennom en nettmegler eller et meglerhus. En del banker tilbyr også sin egen plattform hvor du kan handle aksjer direkte i nettbanken. Imidlertid er dette sjeldent det billigste alternativet.
Preferanseaksjer
Noen ganger trenger selskapene å hente inn ekstra kapital uten at dette skal påvirke kontrollen av selskapet. Dette ble blant annet gjort av en rekke banker under finanskrisen. Preferanseaksjer gir rett til et høyere utbytte – gjerne til en fastsatt prosent over det alminnelige utbyttet.
Imidlertid gir de ingen stemmerett, noe som gjør dem til attraktive aktiva for utbytteporteføljer. Videre er det greit å merke seg at preferanseaksjer påvirkes av rentekurven – ikke vanlig tilbud og etterspørsel. Investorer bør bite seg merke i at høyere utbytte ofte går på bekostning av prisstigningen. Preferanseaksjer er gjerne ansett som lavere risiko, men de gir også lavere avkastning over tid.
A-aksjer
A-aksjer er gjerne omtalt som kontroll aksjer og brukes ofte i familieeide virksomheter. Dette er et vanlig virkemiddel i selskaper der man ønsker å utstede aksjer som kan omsettes på børsen, men ikke gi fra seg kontroll på selskapet. Denne strukturen er ikke så vanlig i Norge, men i Sverige har dette ofte blitt brukt.
En grunn til dette er at A-aksjer ofte bærer langt flere stemmer per aksje enn B-aksjer. På denne måten kan en majoritetseier sikre seg kontroll over selskaper, men fortsatt børsnotere aksjene sine. Noen eksempler på en A- og B-aksjer struktur er selskaper som Google, Schibsted, Volvo og Investor AB.
Noen selskaper velger også å utstede en ny aksjeklasse fordi aksjene deres er høyt priset. Et eksempel på dette er Berkshire Hathaway aksjer – der A-aksjene handles for nesten 2 millioner kroner per stykke, mens B-aksjene omsettes for rundt 2000 kroner.
B-aksjer
Til motsetning fra A-aksjer, er B-aksjer det samme som ordinære aksjer. Disse gir stemmerett ved generalforsamling, de gir deg rett til utbytte og de omsettes oftest på børs. Eneste gangen B-aksjer er aktuelt for investorer er dersom selskapet har utstedt A-aksjer til eierne sine. Om det ikke utstedes A-aksjer, så vil B-aksjer og ordinære aksjer være det samme.
Large-cap aksjer
De største selskapene i verden omtales gjerne som large-cap aksjer. Dette er selskaper med en markedsverdi på minst 10 milliarder dollar. Mange forbinder investeringer i large-cap aksjer som de minst risikable ettersom dette er de største selskapene i verden.
I denne kategorien finner man gjerne selskaper som ExxonMobil, Equinor, Apple, Bank of America, BMW og Tesla aksjer. Selv om det er mindre risiko knyttet til såpass store selskaper, så er det viktig å huske at selv disse kan oppleve svingninger i kursen sin.
Investorer som primært investerer i large-cap aksjer kan forvente en jevn og stabil vekst over tid, men det kan fortsatt oppstå korreksjoner. Eksempler på dette er finanskrisen, men også Covid-19 pandemien som resulterte i en kraftig korreksjon i aksjemarkedet.
Mid-cap aksjer
Mid-cap aksjer er selskaper som har en verdsettelse på mellom 2 og 10 milliarder dollar. I denne kategorien kan man ofte finne en god blanding av veletablerte aktører med stabil inntjening (slik som Orkla aksjer), men også mindre aktører som har stort vekst potensiale.
Det som kjennetegner mange av disse selskapene er at de allerede har fått et godt fotfeste innen sin bransje, men ikke er den dominante spilleren. Du vil derfor finne mange regionale banker på Mid-cap lister. Eksempler på Mid-cap aksjer inkluderer Avis budget Group, Capri Holdings, Crocs, Foot Locker, Harley-Davidson og Gamestop aksjer.
Mid-cap aksjer er et godt alternativ for deg som vil stabilitet, men også plukke aksjer som har vekstpotensial. Disse er gjerne litt mer volatile enn large-cap aksjer, men de riktige aksjene kan gi betydelig avkastning over tid.
Small-cap aksjer
Neste på rangstigen er small-cap aksjer. Det er gjerne denne kategorien en del norske selskaper havner i. Dette er selskaper som verdsettes til mellom 300 millioner dollar og 2 milliarder dollar. Videre er dette den største kategorien av aksjer, men også den med mest risiko.
Small-cap aksjer er for investorer som er villig til å ta betydelig risiko på jakt etter den beste avkastningen. Imidlertid er det verdt å merke seg at dette er basert på amerikanske aksjer. På Oslo børs kan man finne flere kjente selskaper som på grunn av størrelse faller inn under small-cap-kategorien. Dette inkluderer flere Sparebank 1 aksjer, Norwegian, Kahoot og en rekke andre selskaper.
Micro-cap aksjer
Den laveste kategorien når det kommer til størrelse er Micro-cap aksjer. Dette er selskaper som er verdt under 300 millioner dollar. Disse aksjene kan ofte være svært volatile, og bør sjeldent ta stor plass i aksjeporteføljen din. Imidlertid kan det være attraktivt å tilføre et par Micro-cap aksjer da de har det beste potensialet for avkastning.
En utfordring med Micro-cap-aksjer er at de ofte kan være illikvide. Dette betyr at de kan være vanskeligere å selge enn large- og mid-cap-aksjer. Dersom det skulle komme en korreksjon kan man ofte bli sittende med betydelige tap på Micro-cap-aksjer.
Verdiaksjer (value-aksjer)
Verdiaksjer er aksjer som handler for mindre enn det markedsverdien til selskapet tilsier. Dette er gjerne selskaper som har stabil inntjening, lav gjeld, men også som har opplevd stagnert vekst. Mange investorer foretrekker disse selskapene på grunn av forutsigbarheten de tilbyr.
På Oslo Børs har vi en rekke eksempler på verdiaksjer, inkludert Orkla, Telenor, sparebanker og tilsvarende. Mange verdiaksjer faller inn i kategorien som utbytteaksjer. Dette skyldes stabiliteten de har og dermed muligheten de har til å returnere overskuddet til eierne (investorene) på en jevn basis.
Vekstaksjer
Motparten til verdiaksjer er vekstaksjer. Dette er selskaper som fortsatt er i vekstfasen sin og dermed beholder mer av pengene internt i selskapet. Til sammenligning fra verdiaksjer vil disse oftere gi høy avkastning på aksjene sine fremfor direkteavkastning.
Mange investorer foretrekker vekstaksjer på grunn av den kortsiktige avkastningen de kan gi. Imidlertid er det også en høyere risiko for slike selskaper ettersom de gjerne har store investeringsbehov for å opprettholde veksten sin.
Utbytteaksjer
Utbytteaksjer er selskaper som betaler en del av overskuddet sitt tilbake til aksjonærene. Dette betyr at investorer kan få avkastning på investeringen sin uten at de trenger selge aksjene i selskapet. Dette kaller vi gjerne for direkteavkastning. Denne muligheten til å skape kontantstrøm fra investeringene uten at de må selges – har raskt blitt en populær strategi blant investorer.
Ettersom det primært er store, godt etablerte selskaper som betaler utbytte til aksjonærene – blir man ofte anbefalt å kjøpe utbytteaksjer som nybegynner. På denne måten kan man utforske markedet, men holde seg til selskaper som opplevelser mindre volatilitet enn vekstaksjer.
